Everything will be okay in the end. If it's not okay, it's not the end

Alt ordner seg. Likevel så har det ikke det. Jeg er enda ikke kommet over min bestevenn. Han som jeg hadde, som sa han elsket meg, som jeg selv klarte å skremme vekk. Det gikk fra alt til faktisk ingenting. Vi snakker ikke sammen. Vi ser hverandre inn i øynene, men later som om vi ikke kjenner hverandre. Selvom det siste vi utvekslet var "Jeg elsker deg". Og alt var greit, men så kom jeg hjem fra en ukes ferie, og han svarte aldri på telefonen når jeg ringte, og han svarte aldri på meldinger. Siden har vi ikke snakket. Vi er ikke engang venner på facebook lenger. Heh, sært jeg vet. Alle sa det skulle ordne seg, det har det ikke gjort, og det kommer det aldri til å gjøre heller.

Jeg har jo såklart falt for en gutt til, faktisk nå for ikke så lenge siden. Han er mye eldre enn meg, eller 6 år... Noe jeg syns er mye men ikke for mye. Han var helt utrolig, men det blir liksom aldri noe mer , jeg vil gifte meg nå!!! Hvorfor skjønner han ikke det? Jeg vet vi bare møtte hverandre for 2 uker siden, men alvorligtalt. Føler meg som Gabrielle som synger "Ring meg! Handling foran ord". Men det er sånn, det er ikke vits å si noe og ikke gjøre det. 

Det virker som jeg skal være singel for alltid, men jeg er jo bare snart fylt 20 år.. Så teknisk sett har jeg god tid. Men jeg vil no! Så jeg lagde meg en profil på en dating side, desperat jeg vet. Men bare oppmerksomheten jeg får av de forskjellige guttene der gjør meg glad. Det gjør at håpet mitt bygges opp. 

Egentlig kan jeg se meg selv nå, eller om noen år. Fortsatt aleine med min hund (som i fremtiden er min eneste venn), antageligvis deler vi seng da. For en person trenger jo fysisk kontakt. Jess, min hund det er nok oss for alltid. Men tenk om hunden min dør? For hun er jo snart 9 år gammel, og hunder lever ikke like lenge som mennesker. Det er dette som gir meg mot til å gå videre. Tenk om jeg ikke får en gutt, og det er bare jeg og min hund, så dør hunden.. Da er det jo bare meg?

Men dette kan ikke skje, er det en gutt der ute som vil snakke med meg?

Jeg finner nok en gutt, kanskje ikke før jeg er kjempe gammel og ser helt rar ut. Kanskje jeg finner meg en på gamlehjemmet, han har sikkert grått hår og mye erfaring med damer. Ja, tenker jeg skal vente med kjærligheten til da. For akkurat nå er jo det sååå mange kjekke gutter, kan vel ikke binde meg til en? Og når jeg er gammel, og alle de kjekke guttene er døde. Da skal jeg finne den ene som fortsatt er i livet. Han skal det bli. Bob Kåre

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

showusyourheart

showusyourheart

0, Agdenes

Kategorier

Arkiv

hits